Rødkolla i USA, Australia og Sør-Afrika
Rødkolle ble først importert til USA, fra England, i 1873 av G.F. Tabor i New York, og mellom 1873 og 1900 reiste rundt 300 rødkoller samme vei. Det er fra disse dyra at rasen i USA utviklet seg.
Rødkolla sto imot en storfedepresjon i USA på 1890-tallet, da etterspørselen etter disse faktisk vokste. I løpet av 1920-tallet ble mer enn 6000 dyr registrert årlig. Under den neste depresjonen på 30-tallet gikk registreringene ned til 1100 i 1937, for så å øke igjen til omtrent 5000 på 1950-tallet. I løpet av 1950-tallet og 1960-tallet gikk rasen gjennom en overgangsperiode – fra å være en kombinasjonsrase til i 1972 å bli definert som en ren kjøttrase.
Rødkolle i USA, bilde lånt fra livestockconservancy.org
Rødkolla lever i USA som kjøttfe i beste velgående i dag på mange amerikanske familiegårder, og flere av disse har vært trofaste mot rasen i 4 og 5 generasjoner. Hovedtrykket av rødkolle er konsentrert i Midtvesten, men også besetninger i statene Pennsylvania, North Carolina og Washington. Det er nå en fornyet interesse for rasen, både som kulturarv og som en rase som kan produsere kvalitetskjøtt bare på gress, veldig likt det vi opplever i Norge.
I Australia og Sør-Afrika er historien mye det samme. Engelskmenn tok med seg de gode dyra vi kjenner og klarte å skape entusiasme for rødkolla på nye kontinenter.
Australienerne bruker rødkolla som kjøttrase, og skryter av de samme gode egenskapene til å utnytte marginale ressurser, og omskape dette til verdifulle slakt av velsmakende kjøtt. Rødkolle-lignende kyr ble importert hit i starten på 1800-tallet, men stambok ble ikke opprettet før 1921.
I Sør-Afrika ble den stamboka også opprettet i 1921, og her markedsføres rasen som kombinasjonsrase. Et poeng som brukes er at i førstekrysninger med både melke- og kjøttraser vil man få kyr med forbedret melkeproduksjon og stor andel kollet avkom (95 – 100 %). Tallet avlsdyr var nede på ca 1000 stk i 1996, men har økt i årene etterpå, og mange bønder i Sør-Afrika ser at produksjon med de hardføre og nøysomme rødkollene passer bedre til de naturgitte forholdene i landet, sammenlignet med de kontinentale kjøttrasene. De nevner også at den røde fargen gir dyr med bedre tåleevne for sterk sol og mindre fare for øyesykdommer enn rasene med hvite hoder.
Rødkolle i Sør-Afrika, bilde lånt fra studbook.co.za
Av rødkollene som går i melkeproduksjon i Sør-Afrika er gjennomsnittelig årsproduksjon på 4101 kg mot 6654 kg for gjennomsnittet av alle registerte melkekyr.
Kjøttilveksten for rødkolla oppgis til å være over gjennomsnittet for kjøttferasene i årene 1996 – 2010, og gir god økonomi pga førstekalving ved gjennomsnittlig 28,7 mnd mot et gjennomsnitt på 33,2 for de andre rasene. Forskjellen utjevnet i de siste årene for statistikken, årsaken til dette er ikke oppgitt.
Altså, vi er ikke alene her i nord om å være entusiastiske for rødkolla. Hva med en fagtur……?
Kilder:
www.americanredpolls.com
http://www.redpoll.org.au
http://www.redpollsa.co.za