Rødkollas historie i England
Etter romertidens fall i England kom saxere fra Danmark og nordlige Tyskland og bosatte seg over østlige deler av landet. Senere kom vikinger på tokt fra Norge, og hadde med seg røde og blakke kolla storfe. Disse ble blandet med stedegne raser og etterhvert utviklet til nye raser som var effektive og samtidig tilpasset lokale forhold. Hundrevis av år seinere ser vi fortsatt resultatene av disse dyra.
Blakk Suffolk (Suffolk Dun) var ei svært god mjølkeku, selv på ekstensiv foring og minimalt stell, og var kjent som den beste allroundkua i England. Det var ei lita ku med typisk mjølkerase-preg, stor vom for å fordøye store mengder grovfor, et stort jur og en tydelig spiss ryggrad. Blakk var den vanligste fargen, men både gulaktige, musegrå, kremfarget, brandete og røde kyr kunne forekomme. Rasen er nå utdødd, men regnes som den ene av opphavet til den engelske rødkolla.
I Norfolk fantes mye rødt fe med hvitt hode og halvlange horn. Denne ble kalt Norfolk Red og var tydelig hardføre og med evne til å vokse raskt.
I begynnelsen av 1800-tallet begynte storfeavlere i Suffolk og Norfolk samarbeidet med å videreutvikle rasene med å krysse de beste fra hver rase med hverandre, og i 1862 kunne de offisielt stille ut «the Improved Norfolk and Suffolk Red Polled» på the Royal Agricultural Society Show. Stambok ble opprettet i 1874 og fra 1882 ble navnet Red Poll (Rødkolle).
Engelsk rødkolle, bilde lånt fra www.coolsfarm.co.uk
Standarden krevde nå at dyra skulle være kollet og røde, med ønske om mørk og kraftig rødfarge. Hvitt skulle bare forekomme i halen og på framsiden av juret. Juret skulle være stort og framtredende. Alle dyr med tegn til horn eller nyvler ble avvist. Rødkolla kunne virke kort, men tung og kraftig bygd. Okser med voksenvekt på omtrent 900 kilo, kua på 550 kg.
I England var 1940- og -50 tallet den store tida for rasen. Dessverre var livdyretterspørselen stor og kvalitetskontrollen liten, med resultat at det ble brukt mye mindre gode dyr i avlen, og ryktet fikk svi. For å bøte på disse feilene og demme opp for stadig trykk fra Friser-kua ble det forsøkt å forbedre rasen med å innføre Rødt Dansk Malkefe. Dette ble dessverre feilslått og gikk ut over raseegenskaper, dårligere utnytting av grovfor, dårligere holdbarhet og problemer med fruktbarhet.
Engelsk rødkolleokse, bilde lånt fra heckingham-hall.co.uk
I 1980 var det kun 20 besetninger og 148 registrerte kuer igjen av Rødkolle i England. Av disse var 13 besetninger med melkeproduksjon. Gjennom iherdig arbeid er nå antallet avlskyr oppe i ca 1 000 , nokså jevnt fordelt på melke- og ammebesetninger. Gjennomsnittelig melkemengde ligger på ca 4000 kilo i året. Målet for den britiske foreninga er å beholde preget som ei kombinasjonsku, da den ikke kan konkurrere med spesialraser verken på ren melke- eller kjøttproduksjon. Det er likevel grunn til å tro at det vil være behov for ei slik ku på mange gårdsbruk også i framtida.
Kilde: Mother Earth News – Heritage Livestock Breeds