Årsmøtereferat
Årsmøte 2017
Laget for Østlandsk rødkolle
04.02.17
Quality hotell Grålum
Årsmøte i Laget for Østlandsk rødkolle.
4.2.17
Quality hotell Grålum Sarpsborg
Kl 12.00 Lunsj
Kl 13.00 Årsmøte starter
Kl 15.00 Kaffe
Kl 16.00 Gårdsbesøk
KL 19.30 Middag
Saksliste i forhold til vedtekter:
- Valg av møteleder, referent og to til å skrive under protokoll.
- Godkjenning av innkalling.
- Årsmelding fra styret.
- Godkjenning av regnskap og revisjonsmelding for 2016
- Kontingent for 2017
- Årsplan og budsjett
- Valg til ulike verv og utsendinger
- Innkomne saker.
Referat årsmøtet- heretter i kursiv.
Leder åpnet med å sprette champagne for at laget har rundet 300 mordyr i landet. Presentasjon av alle medlemmer på årsmøtet.
- Valg av møteleder referent og to til å skrive under protokollen:
Erik leder
Grete ref
Skrive under protokoll Nils Hermanseter, og Marita Ask
- Godkjenning av innkalling:
Innkalling i Kolla, på hjemmesiden og på facebook
Godkjent
- Årsmelding 2016 fra styret:
Lest opp av Grete og Gunhild.
Godkjent
Styret 2016 har bestått av:
Leder: Erik Skretteberg
Nestleder: Gunhild Dangstorp
Kasserer: Hans Ingvald Bjerke
Sekretær: Grete Vold Sunde
Styremedlem: Stig Erik Vold
Erling Ek Iversen
Varamedlemmer: Bjørn Hermansen
Linda Kathrin Engebretsen
Revisor: Andreas Graff
Avlsutvalg: Gunhild Dangstorp
Odd Roar Stenby
Ann-Mari Bjering Strand
Utsending til årsmøte i Norsk Bufe: Bjørn Hermansen og Gunhild Dangstorp
Valgkomiteen: 1 Anna Kristine Dangstorp
2 Nils Otto Hermanseter
3 Bent Dangstorp.
Styret har hatt 5 styremøter:
- Konstituerende møte 6.2.16 på Vikersund hotell
- Styremøte 17.03.16 på Kalnes
- Styremøte 9. 06.16 hos Ann Mari Bjering Strand i Rakkestad
- Styremøte 29.09.16 hos Erik Skretteberg i Vikersund
- Styremøte 09.12.16 hos Linda Engebretsen, Kongsvinger
Saker styret har jobbet med:
- Søkt og fått driftstilskudd
- Laget strategiplan og veileder for rasen Østlandsk rødkolle.
- Søkt og fått tilskudd til brosjyrer – laget brosjyrer
- Søkt tilskudd til lettgjerder – kjøpt lettgjerder, lagres og kan brukes til utstillinger arrangementer ol. Gunhild ansvarlig for lager og utleie.
- -Laget registreringsskjema for Østlandsk rødkolle
- Laget artikler til bladet Kolla.
- Laget gensere for profilering til Dyrsku`n
- Søkt prosjektmidler i samarbeid med genressurssenteret til kartlegging av forekomsten av gen for horn hos avlsokser av østlandsk rødkolle
- Samarbeidet med genressurssenteret
- Samarbeidet med Bufe (2 møter + 2 telefonmøter)
- Styret og medlemmene har i 2016, fått laget mye stoff til medlemsbladet Kolla.
Deltagelse på arrangementer:
- April 30.4/16 Kalnesdagen, stand på husmannsplassen. Rødkolle med kalv samt andre bevaringsverdige raser. Uheldige med været, men fornøyde folk. Mange fra ØR som stilte opp.
- Juli Gårdsbesøk og sommergrilling på Glitre gård juli, hyggelig arrangement (artikkel i Kolla)
- August 28.8/16 Glomdalsmuseet, deltatt med info materiell (artikkel i Kolla)
- August 5-7.8/16 Sommertur til Gudbrandsdalen (artikkel i Kolla)
- August 13-15.8/16 Markens grøde i Rakkestad
- August Barnas dag på Borgarsyssel museum i Sarpsborg. Fremvisning av to rødkollekalver og infomateriell.
- September 2016 Dyrsku`n 150år. Stilte 7 Østlandske rødkoller, gode bedømminger og hyggelig samvær.( artikkel i Kolla)
- Informasjon/stand om ØR i samarbeid med Bufe.
Rapport fra avlsutvalget:
Avlsutvalget har bestått av:
Odd Roar Stenby, Ann-Mari Bjering Strand og Gunhild Dangstorp.
Leder Erik Skretteberg har også møtt fast i avlsutvalget.
Det har vært avholdt 2 møter, og ellers har utvalget hatt kontakt pr mail og tlf.
- Det har vært vurdert totalt 7 okser for inntak til semin, hvor 3 ble tatt inn til Geno for videre testing.
- Oksene som er tatt inn er
0008 etter 1167 Theobald (gårdsokse)
2768 etter 6761 Kalnes (semin)
0141 etter 0159 Hermanseter (gårdsokse)
- Vi har 7 aktuelle gårdsokser som er født i 2016, og Gunnar Lilleaasen har 7 aktuelle gårdsokser som vil være aktuelle for bruk i 2017.
- Dette i tillegg til de gårdsoksene som er i enkeltprodusenters eie, men ikke er for mye brukt ennå.
- Avlsutvalget sammen med styret har også jobbet mye med hornproblematikken i ØR, og det blir søkt om et eget prosjekt, i samarbeid med NIBIO, for å kartlegge forekomsten av horn/horngen .
- Avlsutvalget har også bistått ifbm omsetning av livdyr.
- Det er omsatt 60 livdyr via avlsutvalget, av disse er det 3 besetninger som har starta opp med rødkolle for første gang i år.
- Det har vært et bra år både for livdyrsalg og i spredningen på slektskap både til seminokser og gårdsokser.
Avlsutvalget v/ Gunhild Dangstorp –
4. Regnskap LØR 2016
UtgifterInntekter
Tilskudd fra Nibio25 000,-
Medlemskontingent25 601,-
Norsk Tipping, grasrotandelen 392,41
Egenandeler 1 400,-
Renteinntekter 381,77
Årsmøte26 978,-
Kolla 1 og 221 190,50
Strategiplan 6 350,-
Profil T-skjortetrykk 3 750,-
Ku kalendere 8 000,-
Div kontor utg. 5 129,-
Underskudd18 622,32
Sum71 397,50 71 397,50
Egenkapital 01.01.1631.12.16
Kassabeholdning 211,4 51,50
DNB 05390808617 9 881,77 4 305,78
DNB 0520141559677 106,1065 368,77
Gjeld medlemskontingent neste år -5 201,- -6 350,-
Sum81 998,3763 376, 05
Dokka 12. Januar 2017
Hans Ingvald BjerkeAndreas Graff
KassererRevisor
Referat årsmøte:
Regnskap godkjent av årsmøte..
Rapport. Revisjonsberretning lest opp av Andreas Graff
Godkjent
5.Kontingent:
Forslag å beholde gjeldene medlemskontingent for 2018.
Enkeltmedlem kr. 400,00
Familie/skole/institusjoner kr 600,00
Godkjent av årsmøtet.
6. Årsplan og budsjett
Forslag til budsjett for 2017:
|
|
INNTEKT |
UTGIFTER |
|
INNTEKTER: |
|
|
|
TILSKUDD NIBO |
25000,00 |
|
|
Renter grasrotandel |
1500,00 |
|
|
Medlemskontingent |
25000,00 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
51500,00 |
|
|
|
|
|
|
UTGIFTER: |
|
|
|
Årsmøte |
|
10000,00 |
|
Kolla |
|
20000,00 |
|
Kalender |
|
8000,00 |
|
Kontorutgifter |
|
10000,00 |
|
Div. utgifter |
|
2000,00 |
|
Overskudd |
1500,00 |
|
|
|
|
|
|
Sum |
50000,00 |
50000,00 |
|
|
|
|
Referat årsmøte:
Hans Ingvald går gjennom budsjettet- budsjett godkjent
Godtgjøring for stimulering av innmelding av avlsokser. Folk bør levere inn søknad om stønad.
Grasrotandel står på hjemmesiden.
Forslag om å sende med kalender med giro og oppfordre til å betale ,samt ønske om bidrag /gave.
Vedtatt : sende med giro for frivillig betaling.
Et blad og en kalender til famile ol.
Kostnader ved årsmøtet, veldig kostbart- bruker mer enn tilskudd til foreningen. Forslag om mindre dekning av utgifter ved årsmøte, dekke bare møtelokale ol. Ikke mat. Ikke no vedtak, styret ser på.
Styret jobber mer med profilering.:
Forslag: profilering av laget på genserer,caps ol
Hjemmeside brukes til salg?
Forslag på cirkel K
Lotteri neste årsmøtet.
Kostnader til premiering av dyr.
Mye utgifter.
Ta opp bestilling og betaling før vi bestiller rekvisitter?
Forslag på å sende ut Kolla og på mail elektronisk.
Jobber videre med dette.
Samt hvordan vi kan spare penger og .
Button med grasfora dyr.
Greasrotandelen info om grasrotandelen på face booksiden.
Verve flere enn bare medlemmer.
Skaffe Vips for enklere betaling lotteri støtte ol.
ÅRSPLAN :
Forslag til Årsplan for Laget for Østlandsk rødkolle :
Februar Årsmøte, med ett kort styremøte etter på konstituering.
MarsSeminar på Thorbjørnrud hotell samarb Telemarkfe laget/Norsk Bufe
Årsmøte Norsk Bufe
Styremøte
Hornprosjekt, Melkekuprosjekt,Digetal database
Avls utvalg, okseliste, koordinering og tilbud av okser
AprilMulig styremøte før våronn og oppfølging prosjekter
Mai Kalnesdagen, utstilling, brosjyrer osv. Kolla kommer ut
JuniMulig styremøte oppfølging prosjekter. Borgarsyssel
Utstilling/presentasjon ør smaalendsmarken
JuliSommertreff/grilling
August Sommertur planlagt til Sverige Angavallan m fl
Seter dagen på Glomdalsmuseet
SeptemberDyrskuen i Seljord, representere med dyr, leie hytte som i
Fjor. Presentasjon av dyr og rasen.
Halvårsmøte Norsk Bufe
Oktober Styremøte oppfølging av prosjekt og saker
NovemberFag dag ?? Kjøttproduksjon grasfeed, beiting. Foring. Forskning.
DesemberMedlemsbladet kolla kommer ut
Avls utvalget vil stå for livdyrformidling og organisering av inntak og distribusjon av gårdsokser. Vi må også prøve å anskaffe 3 oksekalver til semin, vurdering i samarbeid med Anna på Genressurssentret
Referat årsmøte:
Snakke om verdier er viktig for forbrukeren. Forbrukeren må få fakta.
Rent kjøtt, sunt og godt produkt.
GJENNOMGÅTT OG vedtatt at styret skal jobbe videre med årsplanen.
Avlsutvalg bør sende ut oversikt over okser og livdyr som er på markedet så fort man kan.
7.Valg til ulike verv og utsendinger
Valgkomiteens innstilling til årsmøte 2017:
Leder: Erik Skretteberg Gjenvalg 1 år.
Styremedlemmer: Gunhild Dangstorp Gjenstår 1 år.
Hans Ingvald Bjerke Gjenstår 1 år.
Grete Wold Sunde Gjenvalg 2 år.
Erling Ek Iversen Gjenstår 1 år.
Linda Kathrin Engebretsen Ny 2 år.
Varamedlemmer: 1 Bjørn Hermansen Gjenvalg 1 år.
2 Tonje Aas Ny 1 år.
Revisor: Andreas Graff Gjenvalg.
Avlsutvalg: 1 Gunhild Dangstorp Gjenvalg.
2 Odd Roar Stenby Gjenvalg.
3 Ann-Mari Bjering Strand Gjenvalg.
Utsendinger til årsmøte i Norsk Bufe: Velges på årsmøte.
Valgkomiteen: 1 Nils Otto Hermanseter
2 Bent Dangstorp.
Gunhild og Grete, velges av årsmøtet som utsendinger til årsmøtet i Bufe 3 og 4 mars
Referat årsmøte:
Benkeforslag :
Forslag på nytt medlem til avlsutvalget for å fremme satsing på melk og ikke bare ammeku produksjon.
Benkeforslag Tonje Aas inn som nr 3 i avlsutvalget.
Etter stemmevalg:
16stemmer Tonje
11stemmer Ann Mari
1 blank
30 mulige / 2 som ikke leverte stemme
8. Innkomne saker:
- Online digitalt register for slektskap og innavl. ved Kjell Myhrer
Vedlegg 1
- Kartlegging av forekomsten av gen for horn hos avlsokser av østlandsk rødkolle. Ved Erik Skretteberg.
Vedlegg 2
- Strategiplan for bruk og kjøp av gårdsokser i LØR ved Gunhild Dangstorp
Vedlegg 3
- Bekymring for utviklingen av antall dyr og avdrått hos melkekuer av ØR.
Vedlegg 4
- Logo. Ved Erik Skretteberg
Vedlegg 5
- Kolla. Ved Grete Wold Sunde
Vedlegg 1
Referat årsmøtet:
Online digitalt register for slektskap og innavl
Dette er sjekket ut og er mulig
Kjell Myhrer velges som prosjektleder og gis fullmakt fra årsmøtet og styret til å jobbe videre med saken.
Kjell Myhrer melder tilbake til styret om fremdrift.
Registrere nyvler, horn og muligheter for å registrere senere.
Mulighet for å registrere hvite avtegn?
Andreas Graff blir gjerne med på dugnad.
Offisiell forespørsel til Animalia om registrering.
Vedlegg 2
Prosjekt: Kartlegging av forekomsten av gen for horn hos avlsokser av østlandsk rødkolle
- Bakgrunn for prosjektet
Raselaget for østlandsk rødkolle har de siste årene observert flere rødkoller med horn. Rasen er en kollet rase og horn er ikke ønskelig. Grunnen til at vi ser forekomst av horn skyldes dels at noen av de eldre seminoksene har innslag av NRF og dels at det har vært overkryssing fra en annen rase (blant annet NRF) til østlandsk rødkolle. Gen for horn er recessivt. Det betyr at dersom et individ er horna, har det fått genet fra både mor og far. Når mor og far bærer genet (men ikke er horna), er det 25 % sannsynlighet for at avkom skal få horn.Se den øverste del i figur 1. Dersom kun mor eller far bærer gen for horn vil avkom aldri få horn, men de kan få nyvler.Se den nederste del i figur 1. Dyr med nyvler er bærer av gen for horn (og gen for kollethet), men dyr som bær genet for horn har ikke alltid nyvler. Derfor er det helt naturlig at det dukker opp individer av østlandsk rødkolle med horn.
Forekomsten av dyr med horn i rasen har skapt stort engasjement og mange diskusjoner blant produsenter med østlandsk rødkolle, det er derfor behov for å få startet denne kartleggingen så snart som mulig slik at vi med kunnskap kan styre det framtidige avlsarbeidet i ønsket retning.
Figur 1. Skjematisk framstilling av sannsynligheten for at et individ får horn.
- Mål med prosjektet
-
- Kartlegge forekomsten av horn hos eksisterende seminokser.
- Teste alle seminoksekandidater for horn som en del av vurderingsgrunnlaget for om de skal tas inn til semin eller ikke.
- Teste potensielle gardsokser for horn før de brukes i avl.
For at framtidig avlsarbeid skal kunne minimere forekomsten av horn i en kollet populasjon vil det være aktuelt å utelukke okser som er bærere av gen for horn fra avlen. Østlandsk rødkolle er en bevaringsverdig rase med litt over 300 avlskyr, det vil derfor ikke være fornuftig å ekskludere kyr som er bærere av dette genet i avlsarbeidet, men på hanndyrsiden vil det være mulig å sette restriksjoner på bruk av dyr som er bærere av genet for horn i avlsarbeidet. Prosjektet vil derfor fokusere på å kartlegge forekomsten av gen for horn hos avlsokser, både seminokser og gårdsokser.
Per i dag er det lagret semindoser etter 36 seminokser av østlandsk rødkolle. Ved å ha kjennskap til hvilke av de seminoksene som bærer gen for horn vil en kunne være mer forsiktig med å bruke seminokser med genet for horn i avl.
- Målgruppe og nytteverdi
Norsk genressurssenter er interessert i kartlegging av egenskaper til de bevaringsverdige husdyrrasene. Dette står beskrevet i Norsk genressurssenters handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser 2016-2019 under satsningsområde 2.1. Kjennskapen til forekomsten av gen for horn hos avlsokser vil være et viktig verktøy i avlsarbeidet både for Norsk genressurssenter, Laget for østlandsk rødkolle og for produsenter med østlandsk rødkolle. Det siste året har Laget for østlandsk rødkolle mottatt flere meldinger om at det forekommer dyr med horn. Skal vi kunne sette i verk tiltak for å minimere forekomsten av horn i populasjonen så må vi kjenne til hvilke avlsokser som bærer gen for horn, og arbeide for at okser som brukes i avl framover er frie for horngen.
- Tiltak og metode/arbeidsbeskrivelse
I første del av prosjektet skal seminoksene testes, og i løpet av prosjektperioden vil også nye kandidater testes før de tas inn til semin. I neste del av prosjektet vil gardsokser testes. Raselaget er ansvarlig for innsamling av prøvene (hår med rot) fra levende dyr, og Norsk genressurssenter er ansvarlig for at prøver av seminoksene blir analysert. Prøvene sendes til Biobank på Hamar for analyse.
- Plan for informasjon og formidling av resultater
Norsk genressurssenter vil sammenstille resultatene fra analysene og drøfte disse og veien videre med Laget for østlandsk rødkolle. Det vil bli opplyst om hornstatus for seminokser på nettsiden til Norsk genressurssenter og hjemmesiden til Laget for østlandsk rødkolle. Det vil også bli oppfordret til at det kun bør brukes gardsokser i avl som er testet for horngen.
- Framdriftsplan
Så snart prosjektet får tilsagn vil arbeidet med prøveinnsamling starte. Prøvene samles inn i form av hårrøtter for levende dyr, som sendes Biobank for analyse. Seminokser har DNA lagret i form av blodprøver og/eller sæd. For hårprøvetaking se http://biobank.no/wp-content/uploads/2016/10/haarprovetaking_storfe_forenklet.pdf
Det legges opp til at prosjektet blir gjennomført over en toårs periode, med mulighet for forlengelse.
År 1: analysere prøver av eksisterende seminokser (36 stykker) og kandidater til semin i 2017 (inntil 9 stykker), totalt 45 prøver.
År 2: analysere prøver for kandidater til semin og utvalgte gardsokser, inntil 30 prøver.
- Organisering og samarbeidspartnere
Norsk genressurssenter vil være ansvarlig for prosjektet og ha rollen som prosjektleder. Laget for østlandsk rødkolle sørger for at det blir tatt prøver fra aktuelle gardsokser og er ansvarlig for at prøver fra levende dyr blir sendt til analyse. Tjeneste for analyse av hårprøver kjøpes hos Biobank.
- Budsjett
|
Tiltak |
Delsum |
Sum kostnader |
Sum inntekter |
|
Analyse av prøver år 1. 45 prøver |
743,75 |
33 469 |
|
|
Analyse av prøver år 2. 30 prøver |
|
22 312 |
|
|
To møter (for planlegging av uttak og drøfting av resultat) |
|
4000 |
|
|
Egenandel Norsk genressurssenter (timer) |
1150 |
40*1150=46 000 |
46 000 |
|
Egenandel Laget for østlandsk rødkolle (timer) |
300 |
40*300=12 000 |
12 000 |
|
Tilskudd fra Landbruksdirektoratet |
|
|
60 000 |
|
SUM avrundet |
|
118 000 |
118 000 |
Det koster kr 595,- +MVA (743,75) for å analysere prøvene hos Biobank.Denne prisen inkluderer alt, dvs. mottak av prøve, registrering, isolering av DNA, forsendelseskostnader til akkreditert laboratorium, selve gentesten, samt rapportering per prøve/dyr tilbake til oppdragsgiver.
- Risikovurdering av måloppnåelse og evt. risikoreduserende tiltak
Laget for østlandsk rødkolle og Norsk genressurssenter er veldig interessert i å få gjennomført dette prosjektet, så kan ikke se at det er noen risiko for ikke å kunne oppfylle prosjektets målsetting.
Referat årsmøte:
Orientering:
Prosjekt Kartlegging av forekomsten av gen og horn hos avlsokser av østlandsk rødkolle.
Prosjektet vil gå over to år i første omgang mulighet for videre drift etter dette.
Søknad er sendt i samarbeid med genressurssentret.
Prøve å sende hårprøver samlet ved store kalveperioder før beiteslipp.
Avlsutvalget jobber videre med saken.
Registreringsskjema sendes ut til alle som har østlandsk rødkolle.
Ønskelig å samle alt i et register/ sjekke mulighet for det.
Vedlegg 3.
STRATEGIPLAN FOR BRUK OG KJØP AV GÅRDSOKSER I LØR.
Det er pr dags dato drøyt 300 mordyr av rasen Østlandsk Rødkolle, av disse brukes det gårdsokse på ca 250 mordyr
Dvs av disse 250 kuene + eventuelt nye kviger får vi ca 120-200 avkom av hunnkjønn.
Vi ønsker ikke mer enn 15-20 avkom av hunnkjønn etter hver okse, dvs vi har behov for minimum 11-12 okser pr sesong, altså ca 25-30 okser fra 6 mnd og oppover i alder.
Dette for hele tiden å kunne supplere med nye okser.
Vi må gjøre et felles grep for å komme i mål med det å hele tiden ha nok okser, slik at vi holder innavlsproblematikken på et så lavt nivå som mulig.
Tiltak:
- Inntak av okser til okseringen skal vurderes av avls-utvalget i samarbeid med genressurssentret mht avstamning,innavl, og størst mulig spredning på farssiden når det gjelder okselinjer. Det er opp til avls-utvalget å avtale kjøp, og å finne oppdretter til oksekalven. Alle oksene skal være testet for horngen
- Det må utarbeides en prismatrise for innkjøp av okser og for utleie/salg .
Forslag : det bør være en fast pris på utleie av okse. 3000 kr som minimum opp til 6 dyr, 500 kr pr dyr over 6. Transport kommer i tillegg og vil være avhengig av avstand og transportmiddel. De som selger oksene må få betalt etter rådende livdyrpris, slik at det ikke blir fristende å heller sende oksen til slakt, men det kan ikke beregnes å ta ut merprisen som en ville fått via andre kanaler som for eksempel Guldkolla / Økologisk el.l
- Det må være valgfritt om en ønsker å kjøpe eller leie okse, men vi ser faren for at ved kjøp av okse vil den bli brukt mer enn 1 – 2 sesonger og dermed øke faren for innavl og for mange avkom etter hver okse.
Vi må oppfordre de som har mulighet til det å ta vare på aktuelle okser, men vi må også kunne tilby et sted hvor det kan samles flere okser. Dette er viktig for at vi ikke skal miste noen verdifulle okser i besetninger som ikke har mulighet til å ha okser oppstallet. Det bør være minimum 2 steder i god geografisk avstand som har okser oppstallet
- Det må være et krav om veterinærattest på oksen når den kommer til ny besetning, og når den drar fra gjeldene besetning. Hold på oksen under leieperiode må vurderes, slik at oksen ikke går mye ned i vekt og at den blir tynn. Den skal fores godt og det skal tilstrebes at oksens hold opprettholdes slik den var når den kom til leietaker. Oksens hold og størrelse må også sees i sammenheng med størrelsen på besetningen hvor den skal benyttes. Oksene skal kun kjøres i godkjent transportmiddel som må være rengjort mellom hver tur.
- Det må utarbeides en standard avtale mellom utleier og leietager som sikrer at begge parter får godt utbytte av ordningen. Avtalen skal være i tråd med LØR sine retningslinjer for avl på Østlandsk Rødkolle.
Vi håper med dette å kunne sikre en positiv utvikling innenfor avl på Østlandsk Rødkolle, og en sikker ordning både mtp dyras helse, evt smitte og sikker transport.
Avlsutvalget
Referat fra årsmøte:
Man må henvende seg til avlsutvalget for å finne riktig okse til riktig besetning.
Avlsutvalget vil jobbe for å luke ut okser som er benyttet nok, samt få ut okser med horngen.
Orientere og oppfordre alle til å følge prinsippene i strategiplanen.
Avlsutvalget er opptatt av å unngå innavl.
Alle må gjøre en innsats.
Avlsutvalget skal ikke tjene penger på organiseringen bare hjelpe til for avlen og rasens beste.
Vil også bedres med registreringer digitalt.
(Fire ledd tilbake så er alle i slekt?)
MÅ Se på teksten i dokumentet, gjøre om på den – stemmer ikke helt med hva som sies på årsmøtet.
Må ha en plan for organisering rundt oksehåndtering, transport ol.
Konkretisere hva som er forsvarlig transport.
Viktig med veiledende priser
Folk bør melde fra om de har mulighet til å oppstalle okser.
Vedtak:
Avlsutvalget jobber videre med saken.
Vedlegg 4.
Bekymring for utviklingen av antall dyr og avdrått hos melkekuer av ØR.
Bakgrunn:
Det har de siste 5 åra ikke vært noen utvikling ift økt avdrått hos ØR.
Variasjonen har ligget mellom 3800 – 4400 kg EKM ( 4140 kg EKM i 2015).
Dette ser vi som et stort problem siden vi ønsker flere melkekuer av rasen.
Det er i stor grad melkebesetningene som benytter seg av semin, men det finnes ingen opplysninger om oksene som er tilgjengelige annet enn slektskap.
For å kunne få inn flere melkekuer i tradisjonelle melkebesetninger er det avgjørende at kua har en akseptabel avdrått.
Rødkollene har tradisjonelt sett vært regnet som den beste melkekua av gamlerasene, og er fortsatt det, men historiske tall viser at Rødkollene melket betydelig mer helt tilbake på 50 tallet enn det de gjør i dag.
Det er en viss motstand fra NIBIO sin side mot å avle på dyr med høy avdrått, da man er redd at det vil utvikle en større ku enn det som er ønskelig.
Vi mener uansett at det er viktig å få opplysninger om helse og avdrått etter de ulike oksene, og håper å kunne samarbeide med Tine og NIBIO for å få ut noe mer data.
Eks: Kartlegge de 15 høystytende kuene av rasen både mtp. slektskap, foring, miljø og lengde på laktasjon og laktasjonsnummer.
Vi håper at flere opplysninger kan være med på øke antall melkekuer av rasen og at vi kan se en trend med økning i avdrått hos ØR.
Referat fra årsmøtet.
Styret ønsker godkjenning fra årsmøtet for å jobbe for å få ut opplysninger om registreringer av melkemengde og kjøtt for å kartlegge okser til semin eller gårdsoksene.
Første prioritet bør/skal å øke antall mordyr før vi begynner å spisse på ytelse.
Ikke spisse for mye på forskjellige egenskaper. Øke bestanden er viktig.
Høy melkeytelse er positivt om man leverer melk eller melka går til kalven.
Konkurranse om hvem som har den mest høytytende melkekua for å fremme gode melkeproduserende kyr?
Avlsutvalget/styret jobber videre med saken.
Vedlegg 5
Logo :
Denne logoen er håpløs å forstørre og umulig å bruke på for eksempel T-Shirt og andre ting.
Styret foreslår å lage en ny logo. Gjerne engasjere ett reklamebyrå, så vi kan bruke logoen vår på å profilere oss på. Nå begynner bestanden av østlandsk rødkolle å bli større, og det er viktig at vi har en logo å markedsføre oss under. Hva mener medlemmene i laget ???
Referat årsmøte:
Vedtak:
Årsmøtet ønsker å lage ny logo.
Styret skal jobbe videre med saken.
Kolla.
Årsmøtet ønsker å gå for å gjøre Kolla til et bedre blad.
Ønsker å sette sammen en redaksjonskomitè.
Forslag: Steinar Kokkim, Wencke Brattset, Anders Brynhildsen jobber med saken.
Styret tar kontakt om ønsker og fremdrift.
Redigeringsutstyr trengs.
Møtet hevet. Kl 17.00
Referent Grete Wold Sunde
Protokoll underskrift: