Fagdag 7 oktober 2017
Fagdag ammeku, Klinkenberghaugen på Dokka 7 oktober 2017.
Dølafelaget inviterte til fagdag for de som har ammeku som produksjon på de bevaringsverdige norske storfe rasene. Ett kjempeflott tiltak for de som har satset på å produsere kjøtt på disse rasene.
Undertegnede møtte Gunhild og Erling på Roa og så kjørte vi sammen oppover til Dokka.
Det var fremmøte kl 10 – 11. Det ble servert smørbrød og kaffe/mineralvann ved ankomst. Den første vi traff på var vår kasserer Hans Ingvald som var med å hjalp til. Hans Ingvald bor bare noen meter unna forsamlingslokalet Klinkenberghaugen.
Etter inntak av mat, kaffe og frukt ønsket Einar Moslett oss velkomne.
Først ut med sin historie og driftsopplegg var Engemoen Dølafe fra Elverum med Roar Skirbekk og Sølvi Westvang.
De startet med å fortelle om gården og deres bakgrunn. På Engemoen er det lenge siden sist det var drevet med ku. Det hadde vært kornproduksjon i mange år, jorda egner seg egentlig ikke til å produsere korn på, men heller til å produsere gras for fôr produksjon. De startet opp for 6 år siden med dølafe, og i dag en aktiv avl på rasen som er en gammel rase og er kritisk utryddingstruet.
Sølvi jobber innen kultur og er kulturrådgiver for unge kunstnere. Roar har en agronom utdannelse og er revisor. Deres produksjon er salg av kjøtt og skinn, basert på gras fôret dølafe.
De forteller at dyrene blir levert til Nortura, som leie slakting. Videre i prosessen blir skrottene hentet på Nortura og levert på en nedskjæringsbedrift, som jeg tror het Stang. Der ble det mørnet og nedskjært, og pakket og varierte kjøttstykker i 10 kg kartong ble levert ut til kunder. Alt var forhåndsbestilt, så produktene ble kjørt ut fra nedskjærings bedriften. Det blir en del logistikk, den største utfordringen viser seg å være logistikk og kjølelager.
De startet med salg av kjøtt fra Dølafe for 2 år siden som ett prøveprosjekt, og med Facebok som eneste sted de averterte salg av kjøttet. Salget går til privatpersoner og etterspørselen har tatt av. Så de har investert i ett nytt fjøs. Løsdrift og dyrene går på talle, skrape areal ved mat plass. Ellers går kuene og kalvene på beite om sommeren.
De har egen logo for deres produksjon, kalvingene har de i mars/april. De forer opp alle kalvene, oksene blir fôret opp til de er ca 1 år og blir da slaktet. De gjør seg stadig nye erfaringer i produksjonen, og har startet å fôre litt kraftfôr på oksene, 1 kg pr dag i fra de settes på grasforing. De har erfart at de kan øke slaktevekten pr okse med opp til 50 kg ved å gi ett lite tilskudd med kraftfôr.
Fordelen med å pakke, distribuere og selge eget kjøtt er jo å kunne ta ut en mer pris i markedet i forhold til å selge dette kjøttet til Nortura og oppnå dårligste slakteklasse og kanskje et fett trekk på disse dyrene. Rasen er jo en liten ku som er nøysom og kan klare seg på knappe resurser, og den vokser ikke fort. Dette gir jo en fin struktur på muskelene i dyret og en fettmarmorering som gir god smaklighet. Kjøttet er blitt meget ettertraktet og har god smakelighet og har høy kvalitet, og forskning viser at forholdet mellom omega 3 og omega 6 er gunstigere og sunnere på kjøtt fra de bevaringsverdige rasene.
Deres erfaringer var at de kan forsvare denne ekstra jobben med å omsette selv, kontra selge til Nortura , de sitter igjen med ca 90 – 100 kr pr kg solgt kjøtt. Dette syntes de er meningsfullt og samtidig er de med på å bevare den gamle rasen i en moderne produksjon. Deres produksjon er nå basert på 15 kuer og påsett av alle kalver.
Oksene fôres frem og slaktes rundt ett år gamle. De har også en ressurs i beiting på setra, noe som pr dags dato ikke benyttes på grunn av dette er i område for ulvesone, og det vet vi alle hvilke utfordringer medbærer.
Neste aktør på programmet var Arne Smøttebråten, fra Hemsedal, driver ammeku produksjon på telemarksfe og dølafe. Omsetter kjøttet selv, har også mange vinterforet sau. De makedsfører seg selv også via fb. På våren arrangerer de åpen gård, hvor publikum kan komme og se på dyra og delta i forskjellige aktiviteter.
Arne forteller at historia er viktigst. Det gjelder å bygge opp ei historie bak gården, dyra, og produksjons formen og driftsopplegget. Det er ett ønske om å fore annerledes og utnytte utmarka mer og bedre, en mer ekstensiv drift. De har også noe samme opplegg som Engemoen. De har nisje avtale med slakteri , og avtale med en liten kjøttbedrift som foretar nedskjæring og oppdeling av kjøttet. Står også for salg og utlevering av kjøttet. Det krever mye organisering.
Hvorfor gamle kuraser ?
– for å bidra til å ta vare på de bevaringsverdige rasene.
– lettere å bygge opp ei historie rundt produktet.
– kjempegod kvalitet og sunnere kjøtt.
– god økonomi
– trend i markedet med grasfôret kjøtt
– god betalingsevne/vilje blant kunder (restauranter og private)
Erfaringer.
– enormt gode beitedyr
– perfekt for produksjon med lite eller ingen kraftfôr tildeling
– gode mordyr
– god tilvekst på kalver
– lite vedlikeholdsfôr
– spennende å selge egne produkter og treffe kundene.
– mange trivelige folk i raselagene for de bevaringsverdige ku rasene
Arne forteller videre at det er ikke alle ett slikt driftsopplegg passer for. Det er ikke alle som ønskerr å stå på for å selge ferdige produkt. For å ha ett brukbart utbytte og god økonomi av dette så må man selge som nisje produkter. Det er en del merarbeid. Alternativet er jo å selge kjøttet via URFE.
Driftsopplegget er at kuene går med okse og blir parret fra mai og ca 2 runder på brunsten. Kalving i februar/mars for å utnytte utmarksbeite så mye som mulig. Dyrene beiter på Hemsedalsfjellet. Har erfart at kastrering av okser gir for dårlig tilvekst, en utfordring når vi vet at dyra blir meget tidlige kjønnsmodne. Okse kalvene blir slaktet etter en så lang som mulig beiteperiode ute. Deres opplegg er å la dyrene gå ute så lenge som mulig på høsten, gjerne til ca 1 november, for å tilnærme en meget god dyrevelferd.
Den tredje som skulle fortelle om sitt driftsopplegg er vår egen nestleder Gunhild Dangstorp fra Varteig i Østfold. Sammen med mannen Bent og døtrene Anna og Astrids driver de gården Snoppestad. Produksjon er kjøtt av Østlandsk rødkolle basert på ammeku og kun grasfôret økologisk kjøtt. Gunhild fortalte sin historie om hvorfor hun ble engasjert i rasen og hvorfor de valgte å satse på den. Litt om rasen først og at det i 1986 kun var igjen 10 registrerte mordyr, og at den til 2017 har økt til 356 mordyr. Gunhild er fjøsmester på Kalnes videregående skole, og de har rødkolle. På 2000 tallet var det 2 bevaringsbesetninger for Østlandsk rødkolle og i tillegg til Kalnes så var det Jønsberg. Vår tidligere leder og forkjemper for å bevare de gamle norske ku rasene Olav Sunde var fjøsmester på Jønsberg , og han i følge Gunhild truet henne med inn i styret i laget for den østlandske rødkolla.
Gunhild og Bent startet selv med ør i 2010, og har bygd seg opp den største besetningen av ør pr dags dato. Nytt fjøs sto ferdig høsten 2016, Ca 150 dyr med smått og stort , ca 60 mordyr. De selger også alt kjøttet selv, og oppsummert med de andre foredragsholderne så møter de de samme utfordringer i omsetningen av kjøttet. Alt kjøttet som omsettes er 100 % grasforet, og gir en ok økonomi ved direkte salg til kunder. . Gunhild poengterer også den gode kvaliteten på dette kjøttet, noe som også merkes ved at kundene vil kjøpe det. Kundene vil høre om dyrevelferd, kalver som går og dier av mora til de er store nok å til å avvennes og at det kun er fôret på lokale resurser, altså planter og gras som er vokst uten noen form for bruk av kunstgjødsel eller sprøytemidler.
Det som har vært viktig å sette fokus på, er den erfaringen vi har gjort på å velge dette driftsopplegget er :
– sterkt faglig miljø
– nye arealer tatt i bruk, arealer som ikke har vært benytta på mange år (beite)
– gode resultater
– mulighet for utvidelse av drift
– stort fokus på gamle raser
– innkjøp av dyr
– positivt for lokalmiljøet
De har vært med på å starte Guldkolla og er en av medlemmene der. Guldkolla er merkevare for kjøtt av Østlandsk rødkolle som er 100% grasfôret, og en bedrift for markedsføring og salg av dette kjøttet.
Så en liten pause i programmet hvor det ble servert kaffe og deilig kringle.
Etter pausen var det Solveig Bjørnholt fra Storfekjøttkontrollen som fortalte om virksomheten og mulighetene.
Storfekjøttkontrollen er en landsomfattende husdyrkontrollen for kjøttproduksjon på storfe, og er åpen for alle storfeprodusenter i Norge. Medlemsskapet organiseres gjennom slakteriene. Animalia har den sentrale administrasjonen, med ansvar for drift og utvikling av den sentrale databasen. Animalia har også ansvar for utvikling av registrerings- og rapporteringsverktøyet for medlemmer og rådgivere.
Storfekjøttkontrollens formål:
Storfekjøttkontrollen er et medlemsbasert styringsverktøy for storfekjøttprodusenter. Ajourført og fullstendig utfylt vil Storfekjøttkontrollen tilfredsstille “forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv” samt mat kjede informasjonskrav i “forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse. (animaliehygieneforskriften)”
På bakgrunn av hendelser registrert i besetningen skal Storfekjøttkontrollen:
– Skaffe det enkelte medlem informasjon og dokumentasjon om egen budskap som grunnlag for planlegging, styring og kvalitetssikring av produksjonen.
– Gi grunnlag for landsomfattende avlsarbeid på storfe.
– Gi nødvendig informasjon til forebyggende helsearbeid og sjukdoms bekjempelse.
– Skaffe dokumentasjon ved livdyr salg-
– Gi nødvendige opplysninger for generell rådgivning, informasjon, forskning, statistikk og prognoser.
– Være en del av de tiltak som skal skape ett aktivt og levende produksjonsmiljø.
Dette er noen av punktene, det ble også en del spørsmål i forhold til parringslister, for i storfekjøttkontrollen (skk) kan du kjøre dine egn parringslister. MEN det forutsetter at individene som det skal kjøres parringsliste mot er registrert med alle opplysninger i skk. Det vil si at hvis du har lagt inn alle opplysninger i skk, om oksen og den er registrert der med alle opplysninger (individ nr) vil du kunne kjøre parringsliste mot din besetning, og finne ut om den er brukbar. Hvis oksen er registrert i ku kontrollen så går ikke disse opplysningene inn i databasen til skk. Det ble en diskusjon rundt dette, og i forhold til ku registret på Genressurssentret så går ikke skk opplysninger om endringer og registreringer opp mot det registret automatisk, fordi disse er ikke koblet opp mot hverandre. Noe som bør gjøres , og Nina var der og så nok at dette var ett stort behov og nødvendighet i forhold til den ressurskapasitetern Genressurssentret har pt. Ett informativt og meget nyttig foredrag for ammekuprodusenter.
Neste var tilskudd til ammeku av bevaringsverdige ku raser av Thomas S Brudalen-
Grunntilskudd ammeku : 3900,- pr ku opp til 50 kuer, over dette 784,- pr ku
Tilskudd til bevaringsverdige raser: 2900,- pr ku og opptil 2 avlsokser på minimum ett år pr rase søkeren har.
Tilsudd til spesialisert kjøttproduksjon : 3050,- prr ku opptil 40 kuer, besetninger på over 40 kuer får driftstilskudd på 122000,-
Med ku som gir rett til tilskudd er ment hudyr som har kalvet innen de siste 18 mnd med telledato for tilskudd.
Tilskudd til beite er kr 434,- pr storfe.
Det er krav om minimum beitetid på 16 uker i sone 1 – 4 og 12 uker i sone 5 0g oppover. Tilskudd til utmarksbeite er 434,- pr storfe med krav om 5 ukrers beitetid.
Sist på programmet var Nina Hovden Sæther som er direktør ved Norsk Genressurssenter.
Nina fortalte om historia til de bevaringsverdige ku rasene, utvikling og det arbeidet de står for å forvalte genressursene på husdyr. Det ble en del spørsmål og det i forhold til samkjøring av disse databasene, og andre relevante spørsmål til forvaltninga og utviklinga som har skjedd fra hun startet registreringa og frem til i dag.
Jeg må ta litt forbehold om at jeg satt og noterte fortløpende under seminaret , og ikke alt var helt godt lesbart nå, så om noen detaljer ikke er helt riktig gjengitt eller er misforstått så ha meg unnskylt. Det var ett meget bra seminar. Med god deltagelse.
Gårdsbesøk hos Thomas S Brudalen, hvor vi så på hans flotte dølsfe besetning i nydelige omgivelser i høstsol. Tilbake på Klinkenberghaugen ble det servert en nydelig kalvesteik av dølafe og dessert.
Tusen takk til Dølafelaget for en inspirasjond rik og flott dag
Hilsen Erik Skretteberg