Studietur til England 8. til 11. februar 2019
Endelig var dagen kommet til å reise på studietur for å se på rødkoller i England. For 100 år siden ble det importert rødkoller fra England til Aas Gaard i Hakadal, av daværende godseier Frithjof Young. Det engelske rødkollelaget har orden i sysakene, og kunne straks fortelle oss hvilke dyr dette dreide seg om.
Young lyktes ikke med å overbevise rødkollelaget her hjemme om at innkrysning av engelske dyr skulle være løsningen for den norske rødkolla, og dette ble derfor ikke en del av strategien for avlsarbeidet. Dyr med engelske aner ble ikke anerkjent i utstillinger, og derfor heller ikke tatt inn i stambøkene. Det er likevel naturlig å forvente at det ble solgt gårdsokser i nærområdet på Romerike, og at det derfor likevel fikk innflytelse på rødkolleavlen her omkring.
For å se med egne øyne hva Frithjof Young var fascinert av bestemte vi oss derfor for å arrangere studietur til England, og Joy Broughton i Red Poll Cattle Society satte opp en flott reiseplan for oss, med 6 gårdsbesøk i ulike besetninger.
Fredag 8. februar
Vi landet I Manchester, etter en del komplikasjoner pga snøvær og stengte flyplasser og veier hjemme i Norge. Godt på plass i 2 leiebiler gjorde vi klar til å kjøre på feil side av veien.
Vi startet rett på med besøk hos formannen i det engelske rødkollelaget, mr John Williams. Han viste oss sin flokk med rødkolle, og vi ble straks forbløffet over hvor ensartet flokken hans var. Han beklaget at dyra ikke var på sitt beste denne tida på året, men vi kunne tydelig se resultatene av langvaring og stødig avl. Dyra viste at de hadde anlegg for mer kjøttsetning enn vi kjenner hjemmefra, samtidig som noen av individene som ammet kunne vært tatt rett fra en norsk rødkollebesetning. Felles for alle var den dyprøde fargen, dette skulle vi se igjen i alle gårdsbesøkene denne helga. Williams mente det kunne ha med jordsmonnet og mineralsammensetningen i foret, likevel var det tydelig ensartet farge på alle dyra vi så i dette området.
Etter mye hyggelig prat og studier ble vi invitert inn på det engelskmenn kaller «lett servering». Det var et koldtbord stappfullt av nydelige sandwicher, ost, kjeks, søtsaker, kaker, kaffe og te. Det føltes godt å være nordmann i England, vi følte oss svært velkommen og praten gikk lett og ledig.
Williams fortalte at han har muligheter for å levere sæd til Norge, fra hans tidligere okse Fedw Stig.
Mette og fornøyde kjørte vi til hotellet The Castle Hotel i landsbyen Kirby Muxloe. Hyggelig betjening og en veldig travel pub og restaurant lovet godt som ramme for det sosiale for turen.
Lørdag 9. februar
Vi startet med frokost på hotellet, de fleste med en solid «full english», dvs egg, bacon, bønner, og pølse. Den sitter godt!
Så var det å innta bilene, for dagens første besøk hos Jane og Alan Hewson I Eastwell. Når vi planla turen hadde de en flokk på ca 40 melkende rødkoller, og noen andre gammelrasekyr. De drev Belvoir Ridge Creamery hvor melka ble foreldlet til lokal spesialost og andre melkeprodukter.
Dessverre hadde de innsett at de måtte velge en annen vei for gårdsdrifta framover. Som Jane sa: «Vi har holdt på hver dag i 5 år, ikke noe fritid». De har et barnebarn med behov for ekstra oppfølging, og tida var inne for å gjøre noe annet.
Noen av rødkollene var blitt solgt til andre melkebesetninger, resten var nå ammedyr. Her var det mye større spredning i hvordan dyra så ut, og de hadde tydelig melkekupreg, mye likt våre egne rødkoller.
Vi ble invitert inn for å smake på to typer av osten de fortsatt hadde på lager, og det smakte nydelig!
Så gikk turen til mr. John Pochin, på herregården Barkby Hall. John skaffet seg 14 drektige rødkoller i 2003, nå teller besetningen 150 dyr alt i alt. Hans besetning drives av Andrew Kirk, og her blir de fleste rødkolleoksene kastrert og foret opp til slakt I store foringsenheter parallelt med framforing av innkjøpte kalver av andre raser.
Pochin er dedikert i bevaringsarbeidet, men han avslørte at valget av rødkolle også hadde stor estetisk betydning. Han syntes de mørke røde dyra som så fantastisk ut når de beitet i parken rundt hovedbygningen på godset. Han levere faktisk en av to rødkoller som ble overrakt som gave til Dronning Elisabeth på hennes 80-års dag i 2007, og han fikk kalven etter denne i gjengjeldelsesgave, noe han naturligvis var stolt over. Dronningen er øverste beskytter for raselaget i England.
Rødkolleflokken så flott ut, noen få var på beite, resten i ulike kaldtfjøs, og vi ble nok en gang overrasket over hvor ensartet denne rasen framtrer. En godt voksen okse viste oss en annen svært positiv egenskap ved de engelske rødkollene, et fantastisk gemytt. Ofte blir det nevnt at våre dyr er nokså våkne og preget av instinkt. I løpet av besøkene denne helga fikk vi se mange eksempler på rolige og tamme dyr. Nå var riktignok flere av avlerne opptatt av å ta dyr med på utstilling, slik at dyra ble håndtert fra de var små. Men det var et aktivt avlsarbeid for å fremelske rolige og tillitsfulle dyr. En annen positiv ting var fødselsvekter, vanligvis mellom 25 og 35 kilo. Helt på linje med våre egne.
Vi fikk se det meste av hele storfeoppdrettet på ca 1000 dyr hos brødrene Kirk, de hadde også en melkebesetning basert på ca 130 Frieserkyr, og noen rødkoller faktisk. I tillegg holdt de på med produksjon og salg av høy og halm, totalt var jordbruket på ca 8000 dekar.
Etter mange inntrykk gledet vi oss til lunsj. Andrew og familien ville gjerne spandere et måltid på oss, og vi fikk servert herlig Cottage Pie, dvs en gryterett på storfekjøtt, dekket med potetmos og stekt i ovn. Vi satt ned med hele familien og mr. Pochin, og hadde en svært hyggelig stund sammen. Desserten var smuldrepai med varm vaniljesaus, herlig!
Etter mat ville vi strekke litt på bena, og fikk omvisning i parken på Barkby Hall, og i den tilknyttede kirken. Odd Roar Stenby følte seg poetisk, han steg opp på talerstolen og framførte diktet «Stønna», med fortløpende oversetting til Engelsk. Stor suksess!
Det var tid for å ta farvel, og selv om vi bare hadde kjent disse menneskene i noen få timer, var vi allerede på klapp og klem. Det er utrolig hvor hyggelig det er å være sammen med og bli kjent med andre bønder!
Tilbake på hotellet hygget vi oss med rødkolleprat, og god engelsk middag. Alle inntrykkene i løpet av dagen gjorde at det var ingen nattranglere av oss, vi gikk pent inn for landing nesten rett etter mat.
Søndag 10. februar
Søndagsfrokost på hotellet, og avreise til en fullpakket rødkolledag.
Vi startet med et besøk hos Jenny Bellamy. Hun hadde ansvar for driften av melkekubesetningen på Galliards farm, som besto av en stor flokk Jerseykyr. Disse hadde vært en stor interesse for fruen på godset, og hun hadde vært aktivt med på avgjørelser rundt avl og stell helt fram til sin død nokså nylig. Det hang litt i luften om hvordan videre drift av besetningen skulle styres nå, inntil videre skulle alt drives som før. Jenny jobbet i meieribransjen ved siden av å stelle Jerseyene, og hun hadde nokså nylig anskaffet 4 egne rødkoller fra Alan og Jane. Disse fikk være med som en del av besetningen på gården sammen med Jerseykyra.
Melkemengden var ikke noe å klage på. Alle dyra her fikk nokså forsiktig foring, og Jerseyene melket i gjennomsnitt 19 kg om dagen, 18 kg på rødkollene, noe de opplevde som svært positivt for en rase som i det senere stort sett har blitt brukt som ammekyr.
Neste stopp var på Watergate Farm, hos David og Sally Hunt. De har en liten flokk rødkoller som brukes i landskapspleieprosjekter. Vi fikk se fantastisk engelsk landskap tilstøtende en golfbane, og her beiter rødkollene hele vinteren. I flokken kunne vi peke ut et par veldig tette og litt mindre dyr enn de andre. De var eksempler på en rødkolletype man ikke ønsker å avle videre på, da de har kraftigere muskelutvikling enn det man ønsker for en kombinasjonsrase. Alle okser som settes inn i avl blir gentestet, for å unngå at dette føres videre i avlen.
Watergate er en gård med mange jern i ilden, totalt ca 6000 dekar dyrket mark, en stor flokk på 2000 sau og blant annet en produksjon på 7000 julekalkuner, hovedsakelig for direktesalg.Her ble vi også invitert inn på et herlig måltid. Søndagslunsjen var derfor kalkun, med engelsk tilbehør. Det smakte fortreffelig og vi kunne bare nok en gang bli overveldet over gjestfriheten vi var blitt møtt med. Maken til folk!
Gode og mette tok vi så turen til Shuttleworth College. Der har de en fin besetning rødkoller, og er en av landbruksskolene som det engelske rødkollelaget har hjulpet for å promotere rødkolla, både gjennom ustillingsvirksomhet og å vise rasens flotte egenskaper for studentene gjennom undervisning.
Shuttleworth College
Anne-Marie Hamilton og Richard Hellyer viste oss rundt på skolen. De hadde nettopp tatt i bruk en ny, luftig fjøsbygning til rødkollene.
Rødkollekjøttet ble solgt gjennom en spesialavtale med butikkjeden Marks & Spencer, og de var godt fornøyd med å kunne vise elevene hva rødkollene var gode for i produksjonen. Pga raselagets innsats og en økonomisk gulrot var mange elever engasjert i arbeid med utstilling og mønstring av rødkoller. Derfor ble det brukt en del til på å venne dyra til alt som foregår på en utstilling, og nesten helt fra fødselen ble dyra trent med grime.
Anne-Marie skulle snart selv bli mor, men det var vanskelig å få henne til å holde seg unna gården og dyra, dette kunne kollega Richard bekrefte. Det var veldig hyggelig å møte disse engasjerte skolefolka.
Etter runden på gården var det tid for å takke for hele opplegget som Joy hadde ordnet for oss. Sekretæren i laget, Ray, hadde vært med oss denne dagen, og han ville gjerne presentere hva de kunne hjelpe oss med avlsmessig. Totalt var det sæd fra 5 okser tilgjengelig som var godkjent for eksport. 3 av disse var hos raselaget, de to siste var privat eid.
Oksene heter
Castlefields Nooky – fra melkebesetning
Castefields Nu Duke – fra melkebesetning
Lavenham Sir Galahad – fra ammebesetning
Fedw Stig – fra ammebesetning
Bowland Zeus – fra ammebesetning
Oksebildene her hentet fra seminkatalogen til UK Sires
Det blir spennende å se om noe av dette kan være til hjelp for oss her hjemme. Slik det ser ut nå vil det å bruke sæd fra Engelsk Rødkolle bli sett på som å krysse inn en fremmed rase, og dermed vil ikke avkommet kunne regnes som renraset Østlandsk Rødkolle før i 3.generasjons avkom. Fordi dette ikke sees på som ledd i bevaringsarbeidet, vil det heller ikke være mulig å få tilskuddet for bevaringsverdig rase på 1. og 2. generasjons avkom. Styret i Rødkollelaget vil gå gjennom erfaringene og ta standpunkt til hvordan laget stiller seg til bruk av engelsk sæd.
Ray og Joy delte ut «godteposer» med informasjon om Red Poll Cattle Society, om oksene og noen fikk deres helt egne rødkollekalender. Det viser seg at rødkollene i England teller totalt ca 12800 registrerte dyr, hvorav 8500 hunndyr. Ca 10 % som melkeku. Ytelse på rundt 4500 kg melk, men store variasjoner innen rasen der også.
Vi kunne på ingen måte klare å gjengjelde all jobben de har gjort for å virkeliggjøre denne studieturen vår, vi tror likevel vi klarte å uttrykke vår takknemlighet, og de fikk en liten oppmerksomhet med norske smaker og en kukalender.
Vi fant veien tilbake til hotellet for siste gang, middag smakte også denne kvelden, og kvelden ble heller ikke så gammel denne dagen.
Mandag 11. februar var hjemreisedag, tidlig morgen for noen for å slippe trøbbel i rushtrafikken inn til Manchester.
Så var det godt å komme hjem igjen, men du verden så mye flotte dyr og trivelige folk vi har møtt og blitt litt kjent med. Så har vi også litt påfyll og nye tanker når vi går i egne fjøs, og kanskje har vi blitt inspirert til å gjøre noe annerledes, bedre, noe nytt? Tiden vil vise.
Takk til England for denne gang!
Kristin og Erik, Grethe, Gunhild og Bent, Odd Roar, Bjørn, Erling, Tomas og Kjell