De seks bevaringsverdige norske kurasene; telemarkfe, sidet trønderfe og nordlandsfe (STN), vestlandsk fjordfe, østlandsk rødkolle, vestlandsk raudkolle og dølafe – er alle i vekst.
– Det er svært positivt med den generelle framgangen til de alle seks truede storferasene i Norge, sier Nina Sæther, leder for Norsk genressurssenter ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).
Husdyrraser
Husdyrrasen er regnet som nasjonal når den er;
- importert til, eller etablert, i Norge før 1950
- ikke har hatt vesentlig innkryssing
- har eller har hatt næringsmessig og kulturhistorisk betydning
En husdyrrase er bevaringsverdig når den har en truet eller kritisk truet populasjon. For storfe i Norge er status truet definert som færre enn 3000 hunndyr til avl i populasjonen. Når avlshodyr er færre enn 300, gir dette status som kritisk truet.
Kilde: Norsk Genressurssenter
Ifølge en fersk rapport fra Norsk genressurssenter har alle de bevaringsverdige storferasene våre en økning i populasjonen fra 2015 til 2016. For rasene østlandsk rødkolle og telemarksfe betyr veksten i antall avlskyr de siste årene at disse kurasene ikke lenger er kritiske truet.
Østlandsk rødkolle
– Den største veksten i avlskyr står østlandsk rødkolle for. Fra 2011 til 2016 økte tallet på dyr fra 129 til 356, det gir en vekst på hele 176 prosent. Både denne rasen og telemarksfe var for få år siden kritisk truet, det vil si at de hadde mindre enn 300 avlskyr i populasjonen, sier Sæther.
Minst vekst siste året har de to største bevaringsverdige kurasene våre.
– Den største av de bevaringsverdige storferasene, sidet trønderfe og nordlandsfe (STN), øker med 99 avlskyr siden i fjor og har nå en populasjon på 1655 avlskyr, sier Sæhter.
Den nest største rasen, vestlandsk fjordfe, øker med 25 avlskyr til 717 avlskyr. Dette betyr at STN og vestlandsk fjordfe har henholdsvis beskjedne 6 prosent og 4 prosent økning i populasjonene det siste året.
– Ikke lenger kritisk truet
– Det hadde vært gunstig med en større prosentvis økning da en rask populasjonsøking er positivt for å minimere innavlsøkningen på sikt og for å nå målet på minst 3000 avlskyr som vil bety at rasene ikke lenger er truet, sier Sæther.
De to mellomste rasene, telemarkfe og østlandsk rødkolle har henholdsvis 380 og 356 avlskyr.
– For bare tre år siden var begge disse rasene med sine færre enn 300 avlskyr kategorisert som kritisk trusa. Med stabile økninger i antall avlskyr de siste årene er telemarkskua og østlandsrødkolla med god margin nå kommet over i kategorien «truet» som starter ved 300 avlskyr og varer til det er 3000 avlskyr i populasjonen, sier Sæther.
Vestlandsk raukolle
«Det er svært positivt med den generelle framgangen til de alle seks truede storferasene i Norge.»
Nina Sæther, leder Norsk genressurssenter
Dølafeet er i 2016 den nest minste rasen av de bevaringsverdige storferasene når det gjelder antall avlskyr.
– Siden 2011 har rasen økt jevnt og trutt, uten store svingninger og uten ett eneste år med nedgang i populasjonen. Økningen de tre siste årene har ligget rundt 20 prosent per år som fra 2015 til 2016 utgjorde en økning på 35 kyr til 223 avlskyr. Hvis denne trenden fortsetter vil første delmål om å gå fra status «kritisk truet» til «truet» snart være innen rekkevidde, sier Sæther.
Vestlandsk raudkolle er den eneste rasen med færre enn 200 avlskyr.
– I 2016 ble det ropt et varsku for vestlandsk raudkolle fordi den, som eneste bevaringsverdige storferase, minket i antall og var rasen med færrest avlskyr. I 2016 er den fortsatt den minste rasen med sine 153 avlskyr – men rasen har hatt en fin økning på 14 avlskyr i forhold til året før, sier seniorrådgiver Anna Rehnberg i Norsk genressurssenter.
Flere satser på ammekyr
– Situasjonen er likevel svært alvorlig for det som en gang var Sør-Vestlandets stolthet da den nå er den eneste bevaringsverdige storferasen med færre en 200 avlskyr.
Ifølge rapporten skjer økningen i ammekubestninger, mens antall kyr i melkekubestning er stabilt. De to største rasene, sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) og vestlandsk fjordfe, har størst andel mjølkekyr.
Oppland har flest kyr av disse rasene, tett fulgt av trøndelagsfylkene og Hedmark.
– De bevaringsverdige storferasene står i små og mellomstore besetninger og andelen økologiske besetninger og besetninger som bruker utmarksbeite er høyere enn for andre besetninger, sier Rehnberg.
